Hver menneskecelle inneholder 23 kromosom-par med i alt 46 kromosomer. De 22 av kromosomparene som finnes både hos kvinner og menn kalles autosomer.

Autosomer omfatter ikke kjønnskromosomparet som er forskjellig hos kvinner og menn. (Kvinner har 2 X-kromosomer og menn har et X-kromosom og et Y-kromosom)

Autosomale tester er egnet til å sammenligne og finne personer som er beslektet et begrenset antall generasjoner tilbake. Blandet kombinasjon av resultater endres for hver generasjon , og blir svært uttynnet for slekt bare noen få generasjoner tilbake.

Family Finder test fra FTDNA ( www.ftdna.com ) og Relative finder som inngår i Ancestry-test fra 23andMe (www.23andme.com) er de 2 mest utbredte   på dette området og har store databaser for sammenligning.

Både FTDNA og 23andMe tester endringer for over 500 000 SNP-sekvenser (Single Nucleotide Polymorphins). Fra desember 2010 har 23andMe økt dette til test av ca 1 000 000 SNP.   Testen fra 23andMe er i virkeligheten en autosomal test som er utvidet med det kvinnelige X-kromosomet . ( 23andMe også et stort antall SNP-mutasjoner for mtDNA som gjør mulig å bestemme haplogruppe for ren morslinje, og tilsvarende for ren mannslinje Y-DNA , basert på SNP-mutasjoner og er derfor en alt-i-ett test, mens andre tester hos FTDNA må kjøpes separat på ulike nivåer.

Resultatene kan brukes til å

a)finne nære nålevende slektninger innenfor de nærmeste 7 -10 generasjonene ut fra sammenligning med andre som har tatt samme test på samme sted, og
b) gi generelle opplysninger om geografisk fordeling av din etniske opprinnelse.

c)Laste ned lister med dine rådata som kan brukes sammen med nye og fremtidige verktøy som gjør det mulig å få mere detaljer ut av resultatene.

d)SNP- resultatener kan også si noe om arvelige anlegg om alt fra hårfarge og type ørevoks til sykdommer, men de som tester for slektsgransking prøver enten å unngå de markørene som kan påvirke risiko for sykdom (FTDNA) eller å ta med alt og helt skjule identiteten til de som har testet seg (23andMe).

Resultatene viser hvem du har fått treff med, hvor på kromosomene dere har felles treff og omtrentlig anslag over hvor nær dere er beslektet. Du får mulighet til å kontakte de du har treff med for å utveksle opplysninger, men det er ikke alle som er villige til å dele sine data. I land utenfor Skandinavia og Island har faste etternavn vært vanlig i mange hundre år og sammenligning av etternavn i slektsfiler gjør det enklere å finne spor til nærmeste felles ane.

I Norge har vi ikke denne fordelen da det var vanlig med patronymer til langt ut på 1800-tallet, men vi har i stedet gratis nett-tilgang til folketellinger, kirkebøker, skifter , gamle bøker og dokumenter som gjør at de fleste norske slektsgranskere har bedre utgangspunkt for å kartlegge sine aner enn andre. (Her skylder vi takk både til Digitalarkivet og Lars Ove Wangensteen.)
En vanlig fremgangsmåte vil være utveksling av deler av slektsdata/anetavler/ slektsfiler/slektsnavn fra egen slektsgransking med de du har fått DNA-treff med og leting etter nærmeste felles ane i slektsfilene. Kjennskap til egen slekt via flere generasjoner tilbake er en forutsetning.

I praksis viser det seg at mange amerikanere bare kjenner korte anelinjer tilbake til innvandring via Ellis Island og kan trenge hjelp for å finne tilbake til felles ane.
Litt bistand har gitt flere resultater til felles glede. Det viser seg ofte at avstand til felles ane er noen generasjoner lenger tilbake enn angitt i trefflistene fra FTDNA og 23andMe.

Filer i www.geni.com og www.ancestry.com kan da være til hjelp ved første grovsjekk.

Merknad: Noen av de som tilbyr autosomale tester utvider disse med verdier fra kjønnskromosomene, i første rekke X-kromosomet som finnes både hos kvinner og menn. Enkelte tar også med SNP-mutasjoner for Y-kromosomet ( kjønnskromosom, kun for menn) i sine autosomale tester

Det er ikke kjent om og hvor mye mtDNA som tas med i de ulike autosomale testene (både for kvinner og menn). (MtDNA videreføres i mitokondriene via rene kvinnelinjer både til kvinner og menn).

Tester hos 23andMe kan inneholde mutasjoner som påvirker helsedata og kan gi deg ønsket og uønsket informasjon om egen helse og risikofaktorer dersom du ikke skiller ut helsedata fra resultatene.